Refleksjon etter særemne framføring

Vi fikk som oppgave å velge en bok til særemne som vi skulle analysere. Jeg valgte å analysere boken "plutselig høre noen åpne en dør" av Trude Marstein.Boka handler om en alenemor og hennes datter Sara på 4 år.Moren skriver en hovedoppgave i løpet av boken.Moren er selvkritisk til sine handlinger ,men oppgaven som mor og student er en utfordring for henne.Dette kommer til uttrykk gjennom hennes refleksjoner og uttrykksmåter i boka.

I løpet av prosessen med fordypning av boken opplevde jeg en større forståelse av hovedkarakteren og hva forfatteren ønsket å formidle i teksten.Jeg leste boken,leste sider,presiserte og noterte setninger der skrivestilens fokus fasinerte meg og jeg kom på et dypere plan i bokas handlingsmønsterved å se mellom linjene i teksten.

Særemne gav meg utfodringe både på det teoretiske ,men også fårståelsen av hva forfatteren ønsket å formidle til leseren. Utfodringen i valg av problemstilling samtidig som man skulle svare på problemstillingen var en utfordring for meg.Boka i seg selv er spennende og det var mange ulike eksempler jeg ønsket å ta med i framføringen som ledet mot problemstillingen.Samtidig andre eksempler der jeg som leser ble litt "provosert",kanskje oppgitt over for hvordan hovedkarakteren moren behandler datteren og hennes syn på seg selv og andre. Skrivestilen gav meg utfordring i og med at det ikke hadde et sentralt vendepunkt.

Boka var spennende,det får en til å tenke det vekker kanskje et lite ubevisst morsinnstinkt i meg.
Dagens forventinger til å være mor,samtidig selvstendig og karriærekvinne.Hvilke forventinger vi har til oss selv og hvordan det påvirker vårt selvbilde.Skrivestilen gir også en opplevelse i boken som underbygger temaet og er  spennende .Den er med på å dra leseren inn i hovedkarakterens "verden".

Ut i fra tidsbruk,valg av bok og problemstilling synes jeg at jeg har holdt meg til tids-skjemaet.Har fått god tid til å samle tanker,vuderere og kommet til en konklusjon.Samtidig har jeg jobbet næremst "intenst" med boka og det har gitt meg en bedre forståelse av bokas skrivestil og tema.
Boka var spennende og innholdsrik på mange måter,jeg ville ikke vært foruten denne leseropplevelsen.
Den anbefales på det sterkeste :)

Refleksjon Haugtussa

Vi v så Haugtussa på teateret,det var spennende her er litt av mine tanker etter å ha sett det.

Oppsetningen var annerledes og man måtte lete, forstå og oppdage mens man satt og så skuespillet. Språket og diktet av Arne Garborgs borg som er skrevet for lenge siden skapte en annerledes stemning hos seeren. Virkemidlene med koret for å uttrykke Veslemøy sine synske evner kommer godt frem. Dette er med på å billedgjøre det Veslemøy ser og ”koret” drar oss inn i Veslemøy sin synske verden. Jeg likte godt koret og følte nesten det ble som en musikal. Stolene som beveger seg og at hun lett hopper bort over på stolene som ”beveger seg” uttrykker hvordan hun holder for seg selv ute på jæren ikke sammen med de andre men for seg selv.

Jeg likte godt hvordan de forandret bakgrunnen og tok ned ”veggen” slik at det ble en scene akkurat som en sol i bakgrunnen. Når Jon og Veslemøy er ute sammen og ser på kyr. Stykket klarer å vise fram humor når statistene later som de er dyr på scenen. Diktet og scenen sammen drev handlingen framover og satt oss inn i diktets stemning.

Veslemøy sin dans og høylytte stemme var med på å uttrykke stemningen og følelsene hennes. Det var virkningsfullt og rørende denne kampen hun hadde inni seg kom godt til uttrykk på scenen. Kjærligheten mellom Jon og Veslemøy er sterk men det ender ikke slik Veslemøy ønsker. Jon gifter seg med rike megga fra Ås. Veslemøy velger gå videre mot det ukjente. Et klassisk eksempel på hvor dyp en kjærlighet er og hvor sorgeløs den kan være. Samtidig er Veslemøy sterk, hun reiser seg og velger å gå sin egen vei mot det ukjente. Handler kanskje om at det å vokse opp,å finne seg selv blant de sosiale kodene og ikke miste seg selv er sentral den  dag i dag.

Forarbeidet vi gjorde var med på å la oss sette oss i settingen og hvordan bakgrunnen for hovedtanken bak skuespillet var satt opp. Ved å gå rundt med stoler på hodet og dramatisere teksten drev oss inn i handlingen og vi ble ikke seere men dratt inn i handlingen til Haugtussa.Vi forsto bedre hva som var tanken bak å sette opp diktet på denne måten.

Wergeland en romantiker og opplysningsmann

Synet på virkeligheten var viktig i romantikken det at guddommen finnes over alt. For å komme best kontakt med det guddommelige i tilværelsen var å få hjelp av følelsene, ikke fornuften derfor ble sanser og fantasier viktige. Ulike virkemidler som besjeling av naturen, nyskjerrighet forhold til det mystiske ,intuisjon og fantasi der stjernene ofte var metafor for det guddommelige.Wergelanden  typisk romantiker, diktingen hans preges av at han var spontant og impulsiv.
Han dyrket naturen og skrev om blomster og dyr som han elsket. Opplysningstiden var et opprør mot autoritære mot staten og kirken. Kirken hadde i hundrevis av år forvaltet sannheten uten at noen stilte spørsmål eller krevde bevis. Samfunnet ble sekularisert. Den nye verdenen ble skapt av oppdagelser, oppfinnelser og vitenskapelige framskritt.Wergeland var en overgangsskikkelse med ett ben i opplysningstiden og ett i romantikken. Han hadde mottatt sterke inntrykk av 1700-tallets tenkning og teologi, gjennom sin far og filosofen Niels Treschow. Wergeland i sin tid var opptatt av framtids rettede videreføring av det moderne prosjekt med inspirasjon av den franske revolusjon i forhold til kamp for enkeltmenneskers rettigheter. Han ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner. En venstre romantiker som så framover. Wergeland var opptatt av politisk frihet jødesaken mer makt til bøndene bekjempelse av fattigdom. Han brukte diktningen til å få omgjort jødeparagrafen i grunnloven som nektet jødene adgang til riket. Han viderefører samfunnsengasjementet blant forfatterne fra opplysningstida. Med tanke på det å være opptatt av folkeopplysning som folkebibliotek, aviser for alle.

Refleksjon over middelalderen etter foredrag med professor Torstein Jørgensen.

Vi fikk et inspirerende foredrag av professor Torstein Jørgensen fra misjonshøyskolen fredag. Foredraget handlet om middelalderen. I Norsk historie er det vanlig å regne vikingtiden som avsluttet midt på 1000 tallet. Tidsrommet fra ca 1050 til 1537 kalles middelalderen.Det er rart å tenke på at de på denne tiden trodde at jorden var flat. Det trodde også Adam av Bremen som var forfatter og historiker i Hamburg på denne tiden. Han tegnet kartet om hvordan de trodde verden var. I dag kan vi gjennom funn av historiske gjenstander se at nordmenn hadde kontakt med romerne før middelalderen.. Norske soldater reiste til romerne og var leiesoldater. De reiste tilbake til Norge og tok med seg gjenstander fra romerne. Det var stor varehandel og byttehandler tvers over landegrensene der Norge fikk utveksle både varer ,språk og kunnskap om hverandre.

Under romertiden var det folkevandring i Norge og Angelsaxerne plyndret rundt om med sine skip. Det sies at de kom til Lindesfarne kloster i år 793 og plyndret klosteret. Det var ikke bare plyndring forteller professor Torstein Jørgensen. Unge sjømenn traff kanskje sin fremtidige kone og etablerte seg der. Unge piker fra England fikk også følge med tilbake på skipene for de ønsket å ta dem med hjem til der de bodde og etablere seg der.

Påvirkning fra utlandet førte til at Norge ble påvirket innen kristentro som fikk betydning for Norge. I år 1000 regjerer Olav den hellige og han har som mål å kristne Norge. .Norge ble tvangskristna med Olav Tryggvarson, Olav Haraldson og prester som reiste rundt og pratet med kongsmenn. Det var dåpefont eller halshugging ingen nåde. Det var mange som protesterte fordi de ville til Vallhall men stort press førte til at de fleste godtok å bli kristne. Kristningen av Norge førte også til at lovene ble omskrevne. Lovene til Norge var Gulatingsloven, Eidsbergting og Frostatinget. Dette ble skrevet av de skriftlære på denne tiden. Skriftlærde på denne tiden skrev også om hvordan dette gikk til blant annet Snorre. Han skrev og fortalte om at nordmenn ville feste, ivareta æren og ta vare på idealer fra den norrønske tradisjonen. Kongen brukte press og diplomati for å gjennomføre kristningen. Dette kommer til uttrykk i hans skrifter.

Det som fraviker fra vi i dag tenker som både var felles for den norrøne og den kristne troen på denne tiden var det estetiske. Troen på denne tiden som både er likt i den norrøne og den kristne var i forskjell til i dag : Det vi kan se, ta ,føle på var et speilbilde av hva som finnes i den åndelige verden .Livet er kort, men det åndelige har en ingen ende og ingen slutt. Individet opptrer på en arena i en reise i den ekstensielle verden. En bestemte om man fortjente et liv i det gode eller det onde. Her og nå fantes det overmakter som man kunne be om styrke fra som Maria, engler som kunne hjelpe dem på vei. Det gjaldt å holde de andr kreftene vekk. De nye lovene førte til at det ikke var lov til å sitte ute om natten da kunne det bli tolket som om de kommuniserte med ondemakter. Da kunne de ble oppfattet som hekser og det var ikke bra. 

Dette har vært et innholdsrikt og lærerikt foredrag 

Refleksjon over middelalderen etter foredrag med professor Torstein Jørgensen.

Vi fikk et inspirerende foredrag av professor Torstein Jørgensen fra misjonshøyskolen fredag. Foredraget handlet om middelalderen. I Norsk historie er det vanlig å regne vikingtiden som avsluttet midt på 1000 tallet. Tidsrommet fra ca 1050 til 1537 kalles middelalderen.Det er rart å tenke på at de på denne tiden trodde at jorden var flat. Det trodde også Adam av Bremen som var forfatter og historiker i Hamburg på denne tiden. Han tegnet kartet om hvordan de trodde verden var. I dag kan vi gjennom funn av historiske gjenstander se at nordmenn hadde kontakt med romerne før middelalderen.. Norske soldater reiste til romerne og var leiesoldater. De reiste tilbake til Norge og tok med seg gjenstander fra romerne. Det var stor varehandel og byttehandler tvers over landegrensene der Norge fikk utveksle både varer ,språk og kunnskap om hverandre.

Under romertiden var det folkevandring i Norge og Angelsaxerne plyndret rundt om med sine skip. Det sies at de kom til Lindesfarne kloster i år 793 og plyndret klosteret. Det var ikke bare plyndring forteller professor Torstein Jørgensen. Unge sjømenn traff kanskje sin fremtidige kone og etablerte seg der. Unge piker fra England fikk også følge med tilbake på skipene for de ønsket å ta dem med hjem til der de bodde og etablere seg der.

Påvirkning fra utlandet førte til at Norge ble påvirket innen kristentro som fikk betydning for Norge. I år 1000 regjerer Olav den hellige og han har som mål å kristne Norge. .Norge ble tvangskristna med Olav Tryggvarson, Olav Haraldson og prester som reiste rundt og pratet med kongsmenn. Det var dåpefont eller halshugging ingen nåde. Det var mange som protesterte fordi de ville til Vallhall men stort press førte til at de fleste godtok å bli kristne. Kristningen av Norge førte også til at lovene ble omskrevne. Lovene til Norge var Gulatingsloven, Eidsbergting og Frostatinget. Dette ble skrevet av de skriftlære på denne tiden. Skriftlærde på denne tiden skrev også om hvordan dette gikk til blant annet Snorre. Han skrev og fortalte om at nordmenn ville feste, ivareta æren og ta vare på idealer fra den norrønske tradisjonen. Kongen brukte press og diplomati for å gjennomføre kristningen. Dette kommer til uttrykk i hans skrifter.

Det som fraviker fra vi i dag tenker som både var felles for den norrøne og den kristne troen på denne tiden var det estetiske. Troen på denne tiden som både er likt i den norrøne og den kristne var i forskjell til i dag : Det vi kan se, ta ,føle på var et speilbilde av hva som finnes i den åndelige verden .Livet er kort, men det åndelige har en ingen ende og ingen slutt. Individet opptrer på en arena i en reise i den ekstensielle verden. En bestemte om man fortjente et liv i det gode eller det onde. Her og nå fantes det overmakter som man kunne be om styrke fra som Maria, engler som kunne hjelpe dem på vei. Det gjaldt å holde de andr kreftene vekk. De nye lovene førte til at det ikke var lov til å sitte ute om natten da kunne det bli tolket som om de kommuniserte med ondemakter. Da kunne de ble oppfattet som hekser og det var ikke bra. 

Dette var et innholdsrikt og lærerikt foredrag J

Håvamål

Strofe 4

Vatn og hand – duk

Han ventar å få

Når til bords han vert beden

Syn godlaget fram

Så greidleg du kan

Med ord og attbedning

Denne strofen er et praktisk råd fra Odin om hva man tilbyr gjesten når man får besøk. Det står også om at man skal ta imot gjesten om han kommer tilbake den samme veien. Dette var sett på som en moralsk plikt og gav trygghet i en ellers vanskelig verden. På Odins tid skulle man være gavmild og raus. Å være gjerrig og knegen var det verste man kunne være.

I Norge i dag kan nordmenn oppfattes som kalde og har et annet forhold til gjestfrihet enn det som er nevnt i dette diktet. En del  nordmenn er skeptiske til andre som de ikke kjenner nærmest en fremmedfrykt for andre ukjente .Et eksempel er  foreksempel er  at Ola Nordmann  neppe ville ha  inviterer mannen han traff på bussholdeplassen hjem på en kopp kaffe. På en annen side hvis han har pratet vell og lenge med mannen på bussholdeplassen.Kanskje treffer han  mannen hver morgen før jobb og etter hvert som dagene går kan det utvikles en samtale.Når Ola Nordmann blir kjent med personen kan Ola Nordmann vurdere å invitere mannen hjem og vise gjestfrihet overfor han i sitt eget  hjem.I andre land derimot er det vanligere å prate med ”fremmede”, vise gjestfrihet. De har lettere for å prate med andre de ikke kjenner på bussholdeplassen. De har lettere for å åpne dørene for den reisende. De gir det beste de ar av mat og om man spør pent får man også få lov å overnatte før en skal videre på sin ferd.

På en annen side har nordmenn i den norske fjellheimen hytter som man kan besøke. Når man forlater hytta er det viktig at man finner frem ved til den neste som skal ferdes på hytten. Dette er en uskreven lov i fjellheimen. Da viser man ”gjestfrihet” overfor neste gjeng som ferdes i fjellet og trenger å varme opp hytta når de er fremme.I dag setter vi like stor pris på gjestfrihet før som nå. For å vise gjestfrihet overfor andre kan vi til et  eksempel tilby gjesten kake og kaffe. Den som kommer på besøk blir vartet opp og den som har besøk varter gjesten opp.

Bilde av Odin

Bildeanalyse

Jeg har valgt å skrive om reportasje bilde fra VG tatt av prisvinner i 2006.
På bildet ser vi en eldre kvinne som sitter på knærne. Det kan se ut som om kvinnen passer på mannen som ligger på gulvet foran henne. Den eldre mannen ser veldig ustelt og sliten ut. Han ligger sammenrullet i et teppe på gulvet og han har lukkede øyne. Hodet hans hviler på en pute rett ved en skomatte. Kvinnen har vendt blikket ut av bildet og gjemmer øynene sine bak brillene. I inngangen står det to paraplyer oppstilt inntil veggen og gjemt bak paraplyene noen barneleker.
Bildeutsnittet er et totalbilde der man får overblikk over situasjonen. Det er et fugleperspektiv der menneskene på bildet ser små og uskyldige ut. I enden av gelenderet ser vi en eldre kvinne i 60-årene. Både mannen og kvinnen er plassert midt i bildet og omgivelsene ser ut til å flette dem inn i en ramme på bildet.
Det ser ut til å være er en dyster stemning på bildet fordi kvinnen ser ut til å uttrykke fortvilelse. Grunnen til at jeg tror det er fordi hun sitter ned på kne og ser bort når bildet blir tatt. Bildet uttrykker uskyldigheten til mannen som ligger hjelpeløs under pleddet. Samtidig ser man at ut i fra bildet at kvinnen er der og passer på mannen. Bildet er tatt i sort og hvitt noe som er med på å forme den dystre stemningen i bildet. Den mørke fargen i bildet skaper en sørgelig atmosfære i dette bildet. Skyggen av damen er grå som i den forbindelse kanskje understreker hennes fortvilelse. På en annen side er mannen i en lysere farge enn resten av bildet. Mannen får en uskyldig, men samtidig hjelpeløs karakter. Han kan se ut som et hjelpeløst lite barn.
Gjennom billedteksten får vi vite at mannen er blitt sendt hjem fra sykehus ute av stand til å komme seg inn på egenhånd og at datteren er opprørt over dette.. Dette førte til at han ble liggende i trappen, fordi personellet ikke hadde tid til å komme tilbake for å hjelpe ham. De regnet med at han klarte å komme seg opp selv.
Når vi også får vite bakgrunnen for bildet får leseren mer forståelse for hvorfor bildet er blitt tatt. Ved at bildet er tatt i fugleperspektiv framheves uskyldigheten til både mannen og kvinnen. Fargevalget i bildet er med på å uttrykke kvinnens fortvilelse overfor behandlingen hennes far har mottatt fra helsevesenet. Bildet setter på spissen helsepolitikken ved behandling av eldre i dag i Norge et av verdens rikeste beste land å bo i.