Refleksjon over middelalderen etter foredrag med professor Torstein Jørgensen.

Vi fikk et inspirerende foredrag av professor Torstein Jørgensen fra misjonshøyskolen fredag. Foredraget handlet om middelalderen. I Norsk historie er det vanlig å regne vikingtiden som avsluttet midt på 1000 tallet. Tidsrommet fra ca 1050 til 1537 kalles middelalderen.Det er rart å tenke på at de på denne tiden trodde at jorden var flat. Det trodde også Adam av Bremen som var forfatter og historiker i Hamburg på denne tiden. Han tegnet kartet om hvordan de trodde verden var. I dag kan vi gjennom funn av historiske gjenstander se at nordmenn hadde kontakt med romerne før middelalderen.. Norske soldater reiste til romerne og var leiesoldater. De reiste tilbake til Norge og tok med seg gjenstander fra romerne. Det var stor varehandel og byttehandler tvers over landegrensene der Norge fikk utveksle både varer ,språk og kunnskap om hverandre.

Under romertiden var det folkevandring i Norge og Angelsaxerne plyndret rundt om med sine skip. Det sies at de kom til Lindesfarne kloster i år 793 og plyndret klosteret. Det var ikke bare plyndring forteller professor Torstein Jørgensen. Unge sjømenn traff kanskje sin fremtidige kone og etablerte seg der. Unge piker fra England fikk også følge med tilbake på skipene for de ønsket å ta dem med hjem til der de bodde og etablere seg der.

Påvirkning fra utlandet førte til at Norge ble påvirket innen kristentro som fikk betydning for Norge. I år 1000 regjerer Olav den hellige og han har som mål å kristne Norge. .Norge ble tvangskristna med Olav Tryggvarson, Olav Haraldson og prester som reiste rundt og pratet med kongsmenn. Det var dåpefont eller halshugging ingen nåde. Det var mange som protesterte fordi de ville til Vallhall men stort press førte til at de fleste godtok å bli kristne. Kristningen av Norge førte også til at lovene ble omskrevne. Lovene til Norge var Gulatingsloven, Eidsbergting og Frostatinget. Dette ble skrevet av de skriftlære på denne tiden. Skriftlærde på denne tiden skrev også om hvordan dette gikk til blant annet Snorre. Han skrev og fortalte om at nordmenn ville feste, ivareta æren og ta vare på idealer fra den norrønske tradisjonen. Kongen brukte press og diplomati for å gjennomføre kristningen. Dette kommer til uttrykk i hans skrifter.

Det som fraviker fra vi i dag tenker som både var felles for den norrøne og den kristne troen på denne tiden var det estetiske. Troen på denne tiden som både er likt i den norrøne og den kristne var i forskjell til i dag : Det vi kan se, ta ,føle på var et speilbilde av hva som finnes i den åndelige verden .Livet er kort, men det åndelige har en ingen ende og ingen slutt. Individet opptrer på en arena i en reise i den ekstensielle verden. En bestemte om man fortjente et liv i det gode eller det onde. Her og nå fantes det overmakter som man kunne be om styrke fra som Maria, engler som kunne hjelpe dem på vei. Det gjaldt å holde de andr kreftene vekk. De nye lovene førte til at det ikke var lov til å sitte ute om natten da kunne det bli tolket som om de kommuniserte med ondemakter. Da kunne de ble oppfattet som hekser og det var ikke bra. 

Dette har vært et innholdsrikt og lærerikt foredrag 

Refleksjon over middelalderen etter foredrag med professor Torstein Jørgensen.

Vi fikk et inspirerende foredrag av professor Torstein Jørgensen fra misjonshøyskolen fredag. Foredraget handlet om middelalderen. I Norsk historie er det vanlig å regne vikingtiden som avsluttet midt på 1000 tallet. Tidsrommet fra ca 1050 til 1537 kalles middelalderen.Det er rart å tenke på at de på denne tiden trodde at jorden var flat. Det trodde også Adam av Bremen som var forfatter og historiker i Hamburg på denne tiden. Han tegnet kartet om hvordan de trodde verden var. I dag kan vi gjennom funn av historiske gjenstander se at nordmenn hadde kontakt med romerne før middelalderen.. Norske soldater reiste til romerne og var leiesoldater. De reiste tilbake til Norge og tok med seg gjenstander fra romerne. Det var stor varehandel og byttehandler tvers over landegrensene der Norge fikk utveksle både varer ,språk og kunnskap om hverandre.

Under romertiden var det folkevandring i Norge og Angelsaxerne plyndret rundt om med sine skip. Det sies at de kom til Lindesfarne kloster i år 793 og plyndret klosteret. Det var ikke bare plyndring forteller professor Torstein Jørgensen. Unge sjømenn traff kanskje sin fremtidige kone og etablerte seg der. Unge piker fra England fikk også følge med tilbake på skipene for de ønsket å ta dem med hjem til der de bodde og etablere seg der.

Påvirkning fra utlandet førte til at Norge ble påvirket innen kristentro som fikk betydning for Norge. I år 1000 regjerer Olav den hellige og han har som mål å kristne Norge. .Norge ble tvangskristna med Olav Tryggvarson, Olav Haraldson og prester som reiste rundt og pratet med kongsmenn. Det var dåpefont eller halshugging ingen nåde. Det var mange som protesterte fordi de ville til Vallhall men stort press førte til at de fleste godtok å bli kristne. Kristningen av Norge førte også til at lovene ble omskrevne. Lovene til Norge var Gulatingsloven, Eidsbergting og Frostatinget. Dette ble skrevet av de skriftlære på denne tiden. Skriftlærde på denne tiden skrev også om hvordan dette gikk til blant annet Snorre. Han skrev og fortalte om at nordmenn ville feste, ivareta æren og ta vare på idealer fra den norrønske tradisjonen. Kongen brukte press og diplomati for å gjennomføre kristningen. Dette kommer til uttrykk i hans skrifter.

Det som fraviker fra vi i dag tenker som både var felles for den norrøne og den kristne troen på denne tiden var det estetiske. Troen på denne tiden som både er likt i den norrøne og den kristne var i forskjell til i dag : Det vi kan se, ta ,føle på var et speilbilde av hva som finnes i den åndelige verden .Livet er kort, men det åndelige har en ingen ende og ingen slutt. Individet opptrer på en arena i en reise i den ekstensielle verden. En bestemte om man fortjente et liv i det gode eller det onde. Her og nå fantes det overmakter som man kunne be om styrke fra som Maria, engler som kunne hjelpe dem på vei. Det gjaldt å holde de andr kreftene vekk. De nye lovene førte til at det ikke var lov til å sitte ute om natten da kunne det bli tolket som om de kommuniserte med ondemakter. Da kunne de ble oppfattet som hekser og det var ikke bra. 

Dette var et innholdsrikt og lærerikt foredrag J

Håvamål

Strofe 4

Vatn og hand – duk

Han ventar å få

Når til bords han vert beden

Syn godlaget fram

Så greidleg du kan

Med ord og attbedning

Denne strofen er et praktisk råd fra Odin om hva man tilbyr gjesten når man får besøk. Det står også om at man skal ta imot gjesten om han kommer tilbake den samme veien. Dette var sett på som en moralsk plikt og gav trygghet i en ellers vanskelig verden. På Odins tid skulle man være gavmild og raus. Å være gjerrig og knegen var det verste man kunne være.

I Norge i dag kan nordmenn oppfattes som kalde og har et annet forhold til gjestfrihet enn det som er nevnt i dette diktet. En del  nordmenn er skeptiske til andre som de ikke kjenner nærmest en fremmedfrykt for andre ukjente .Et eksempel er  foreksempel er  at Ola Nordmann  neppe ville ha  inviterer mannen han traff på bussholdeplassen hjem på en kopp kaffe. På en annen side hvis han har pratet vell og lenge med mannen på bussholdeplassen.Kanskje treffer han  mannen hver morgen før jobb og etter hvert som dagene går kan det utvikles en samtale.Når Ola Nordmann blir kjent med personen kan Ola Nordmann vurdere å invitere mannen hjem og vise gjestfrihet overfor han i sitt eget  hjem.I andre land derimot er det vanligere å prate med ”fremmede”, vise gjestfrihet. De har lettere for å prate med andre de ikke kjenner på bussholdeplassen. De har lettere for å åpne dørene for den reisende. De gir det beste de ar av mat og om man spør pent får man også få lov å overnatte før en skal videre på sin ferd.

På en annen side har nordmenn i den norske fjellheimen hytter som man kan besøke. Når man forlater hytta er det viktig at man finner frem ved til den neste som skal ferdes på hytten. Dette er en uskreven lov i fjellheimen. Da viser man ”gjestfrihet” overfor neste gjeng som ferdes i fjellet og trenger å varme opp hytta når de er fremme.I dag setter vi like stor pris på gjestfrihet før som nå. For å vise gjestfrihet overfor andre kan vi til et  eksempel tilby gjesten kake og kaffe. Den som kommer på besøk blir vartet opp og den som har besøk varter gjesten opp.

Bilde av Odin