mandag 20. september 2010
Bildeanalyse
Jeg har valgt å skrive om reportasje bilde fra VG tatt av prisvinner i 2006.
På bildet ser vi en eldre kvinne som sitter på knærne. Det kan se ut som om kvinnen passer på mannen som ligger på gulvet foran henne. Den eldre mannen ser veldig ustelt og sliten ut. Han ligger sammenrullet i et teppe på gulvet og han har lukkede øyne. Hodet hans hviler på en pute rett ved en skomatte. Kvinnen har vendt blikket ut av bildet og gjemmer øynene sine bak brillene. I inngangen står det to paraplyer oppstilt inntil veggen og gjemt bak paraplyene noen barneleker.
Bildeutsnittet er et totalbilde der man får overblikk over situasjonen. Det er et fugleperspektiv der menneskene på bildet ser små og uskyldige ut. I enden av gelenderet ser vi en eldre kvinne i 60-årene. Både mannen og kvinnen er plassert midt i bildet og omgivelsene ser ut til å flette dem inn i en ramme på bildet.
Det ser ut til å være er en dyster stemning på bildet fordi kvinnen ser ut til å uttrykke fortvilelse. Grunnen til at jeg tror det er fordi hun sitter ned på kne og ser bort når bildet blir tatt. Bildet uttrykker uskyldigheten til mannen som ligger hjelpeløs under pleddet. Samtidig ser man at ut i fra bildet at kvinnen er der og passer på mannen. Bildet er tatt i sort og hvitt noe som er med på å forme den dystre stemningen i bildet. Den mørke fargen i bildet skaper en sørgelig atmosfære i dette bildet. Skyggen av damen er grå som i den forbindelse kanskje understreker hennes fortvilelse. På en annen side er mannen i en lysere farge enn resten av bildet. Mannen får en uskyldig, men samtidig hjelpeløs karakter. Han kan se ut som et hjelpeløst lite barn.
Gjennom billedteksten får vi vite at mannen er blitt sendt hjem fra sykehus ute av stand til å komme seg inn på egenhånd og at datteren er opprørt over dette.. Dette førte til at han ble liggende i trappen, fordi personellet ikke hadde tid til å komme tilbake for å hjelpe ham. De regnet med at han klarte å komme seg opp selv.
Når vi også får vite bakgrunnen for bildet får leseren mer forståelse for hvorfor bildet er blitt tatt. Ved at bildet er tatt i fugleperspektiv framheves uskyldigheten til både mannen og kvinnen. Fargevalget i bildet er med på å uttrykke kvinnens fortvilelse overfor behandlingen hennes far har mottatt fra helsevesenet. Bildet setter på spissen helsepolitikken ved behandling av eldre i dag i Norge et av verdens rikeste beste land å bo i.
Bildeanalyse
Ovenfor er det bilde av to ukeblad.
Det første man får øye på når man ser på Topp sin framside er en ung jente i 20 års alderen. Hun smiler forsiktig og har mørkt, langt hår. Nede til høyre i bildet er det små bilde portretter av unge kjendiser. I tillegg preges forsiden av ulike temaer som står rammer inn ansiktet til jenta.
I det andre ukebladet er det bildeportrett av en dame litt over 60 år. Hun smiler, har lyse striper i håret og et rødt skjerf som er lagt pent rundt halsen. Hun har en mørk genser og et smykke på seg. På hennes høyre side står det temaer plassert under hverandre som man kan få lese om hvis man kjøper bladet.
På det ene bildet ser vi forsiden til Topp Norges største ungdomsblad som er tett på stjernene, ungdommer kan sende inn spørsmål som man kan få svar på om man leser i bladet. Bladet inneholder alt i fra filmanmeldelser til kjendisinformasjon til hvordan kjendisene så ut når de gikk på skolen.
På en annen side har vi bladet ”Vi over 60 ”som henvender seg til den litt eldre generasjon der man ønsker å oppnå temaer som opptar dem over 60 år. De fokuserer på temaer som reise, kultur, mellom mennesker, helse, data lov og rett for seniorer. ”Vi over 60” ser ut til å være et mer preget helseblad. På en annen side er Topp et blad med fokus på kjendiser i Hollywood og mote.
Noen temaer på framsiden er mer fremhevet enn andre som kan være et virkemiddel for å få leseren interessert i hva som står i bladet. På begge ukebladsidene er det bilde av en kvinne. Overskrifter rundt på bladet som skal fange leseren. Emner på forsiden til hvert enkelt blad opptar emner som kan være fengende for bladets målgruppe.
I forhold til tekst og struktur er Topp ikke en oversiktelig framside. Teksten og fargene er mer varierte. Det er i tillegg et symbol en stjerne med gul farge og tittelen” stor kjekkas spesial”. Dette gjør at bladet skaper et ungdommelig inntrykk og er et virkemiddel for å nå målgruppen deres.
På en annen side er Vi over 60 en ryddigere forside der bildet av damen er tatt på den ene siden av forsiden. På den andre siden av bladet er temaene satt opp.
Fargebruk på teksten skaper en rød tråd fordi de bruker de samme fargene som vi over 60 skrives i. Damen på bildet understreker fargene ved å bruke rødt skjerf på bildet. Nedenfor på damens bilde står det ”optimistiske 60 åringer med stor appetitt på livet” som gjenspeiles i bildet av den eldre kvinnen. Hun stråler og øynene nærmest smiler på bildet. Bildet samsvarer da med hva teksten sier.
” vi over 60 har et det bilde av en kvinne rundt 60 år som smiler og uttrykker sunnhet og glede. Tittelen under preger damen der det står skrevet” optimistiske 60 åringer med stor appetitt på livet” dette vil fange en på 60 år, men denne teksten hadde ikke fenge så godt i ukas toppblad under bildet av Vanessa Hudgens. Vanessa Hudgens er med på å forme forbildet til unge i dag mens damen på bildet blir et forbilde for de i den litt eldre generasjon. Topp sin overskrift stor kjekkas spesial er en overskrift som kanskje kunne treffe de over 60 men kanskje ikke ville virket så troverdig i og med at bladet prøver å stilles frem som et troverdig blad. Vi over 60 vil appellere til trofaste, eldre lesere som skal få lyst på livet der man skal føle seg ivaretatt med både lover og rettigheter som senior. Da passer det dårlig å skrive se ukas kjekkaser som en overskrift i bladet deres.
Årsaken til forskjellene på de ulike bladene er for å appellere til de enkelte målgruppene.
torsdag 9. september 2010
Frykten
Dramastykket ”Frykten ”handler om de mektige politikere som er samlet til en helg i statsministerens barndomshytte. Her skal de arbeide med det kommende landsmøte av partiet og det kommende stortingsvalget. Fremtidsvisjonen til statsminister Samuel som brenner for landets miljø og politikk ønsker å oppnå fornyet tillit gjennom hans valgkampanje. Sitat fra Samuel sin miljø og energipolitikk
”Det vil koste blod å bygge dette landet etter oljen. Det må folk begynne å forholde seg til. Men det kan altså ikke utsettes. Hvorfor i helvete skal vi ha barn hvis vi ikke bryr oss om hvordan det går med dem? Jeg tenker å berøre den allmenne frykt for våre barns fremtid. Jeg må ta befolkningen med på en reise i det ukjente, på leting etter nye energikilder og nye arbeidsplasser. Det er mitt ansvar. Ellers vil vi alle dø ved siden av rustne olje brønner. Det er jo denne sannheten folk må forholde seg til. ”
På en annen side er forsvarsminister Arthur, Dina statssekretær, og pressesekretær Maria skeptiske til Samuels endringsplaner for partiets energi og miljøpolitikk. Frykten er at det vil medføre vansker til gjenvalg og fortsette med regjeringsmakten. På en annen side preges forholdet mellom dem av tidligere romanser og konflikter som får betydning for det psykososiale miljøet ved oppholdet på hytta. Gjennom hele stykket får vi en liten bit av Samuel sin sønn. Samuel hallusinerer og passer på sønnen sin som har druknet prøver å passe på han og gir han hele tiden redningsvest når sønnen går ut.
Innledningsvis er stemningen litt trykkende på grunnlag av tidligere konflikter politikerne har seg i mellom. Spenningen stiger etter at Samuel og Arthur kommer sjokkerte inn døren etter at en fugl tar Samuels dyre håndklokke. Dina uttrykker sin missnøye til Arthur etter stadige trakasseringer fra Arthur og blir stadig formanet til å hente ting til han samtidig som han kaller henne ”elskede” noe som hun sterkt misstrives med. Politikerne starter et møte uten Samuel der de uttrykker sin misnøye med den nye fremtidsvisjonen. De bestemmer seg for å late som at de er på parti med Samuel, men Samuel vekker mistanke når han oppdager at de har et møte uten han. Dette fører til misnøye og usikkerhet mellom dem som igjen fører til en diskusjon. Etter som dramaet utvikler seg kommer det stadig flere fugler som nærmest ”angriper” huset. Dina tar en tur ut for å utforske hendelsene på øya. Etter en stund kommer det en mann inn døra sterkt preget av fuglenes angrep. Han utgir seg for å være ornitolog men Arthur mistenker han for å være pressefotograf. Alle ønsker å komme seg bort men Arthur ønsker ikke gå fra huset fordi han ikke er trygg på hvem Andreas er. Arthurs trakkaserende holdning til Marie og frykten for å være innestengt på huset fører til at hun knivstikker Arthur til døde. Dina kommer inn i en blodig, men er helt nedtrykt etter at hun får vite at Arthur er død. Dina prøver å få tak i kniven som Samuel har festet på veggen. Marie tar tak i kniven og kommer i en sinnsstemning der hun er til fare for at flere liv kan gå tapt på hytta. Andreas åpner opp døra, Marie går ut mot døra og Andreas smeller døra etter henne. Inne jamrer de seg fast, puster lettet ut. Samuel prater om sønnen Jonas men Dina har fortalt at Jonas er dø han har druknet for ti år siden. Samuel springer på loftet og prater med Jonas og sier jeg ser deg jo. Jonas sier jeg er dø pappa. Været mildner seg, strømmen går i huset Samuel prøver å innse at noe må gjøres med miljøet. Han må bare røyke opp den siste røykpakka først. Deretter i slutten går Jonas, og flyr som fuglen opp i skyene.
Miljø og energipolitikken i dagens samfunn er skremmende. For å frambringe frykten i stykket har de brukt fugler som metafor og et symbol på frykt. Frykten for miljøkrisen og verden samfunnet som er satt på spissen.
I forhold til dagens miljøpolitikk er Samuels fokus aktuelt i dag. I stykket uttrykker de også at det er veldig varmt.
Et eksempel på miljø er utslipp av klimagasser og konsentrasjonen av gassen i atmosfæren som i dag påvirkes av oss menneskers handlinger på jorden. Et eksempel på det er de økte Co2 utslippene av brenning av fossilt brensel. Behovet for bensin som blir utvunnet av olje er i dag en årsak til både regionale og globale konflikter. Som en årsak til dette mener mange at dette har konsekvensen for den økte globale oppvarmingen på jorden. Den økte globale oppvarmingen i dag mener mange er årsaken til økte naturkatastrofer og oversvømmelser. ”Jordskjelvene i Haiti og Chile er to av de største katastrofene i dette år som trolig vil se om lag 400 katatsrofer totalt.” skriver Jan Egeland Direktør i norsk utenrikspolitisk institutt.
På en annen side har vi i dag en global bevegelse i mot fornybar energi for å møte de økte globale behovene.
Arthur forsvarsministeren uttrykker i stykket godt hvor avhengige vi er av materielle goder. At vi dag ikke ønsker å gjøre noe med det. Når Andreas kommer inn såret ønsker han ikke å stoppe blodet med frakken fordi den da kan bli skitten. Kan dette være et spørsmål om at vi har det så godt at vi ikke ønsker å ofre litt av det vi har fått. På en annen side har vi i dag mulighet til å hjelpe i form av hjelpe organisasjoner og lignende for å hjelpe de som er blitt rammet av katastrofer.
Dina uttrykker frykten i samfunnet i form av å pusse tenner noe som jeg kan sammenligne med at hun uttrykker frykten for katastrofer i verden. Det ukjente det vi ikke har kontroll over men prøver å ta hånd om, men vi håndterer det ikke alltid på den beste måten.
Andreas viser oss perspektivet at vi i dag har mange planer og formuleringer, men er for lite i handling.
Jeg tror noe av budskapet i dramaet er at det må skje noe før noen gjør noe. Vi mennesker handler ikke før vi ser det i øynene selv. Vi må starte med oss selv, starte å gjenvinne i husets fire vegger. Hvis alle gjør sin del av jobben vil dette hjelpe. Det nytter ikke å handle senere og bli etterpå klok. Vi må handle her og nå mens vi enda har det vi trenger. Vi ungdom er morgen dagens borgere og vi kan gjøre en forskjell. Jeg synes det appellerer denne til dagens ungdom.
”Det vil koste blod å bygge dette landet etter oljen. Det må folk begynne å forholde seg til. Men det kan altså ikke utsettes. Hvorfor i helvete skal vi ha barn hvis vi ikke bryr oss om hvordan det går med dem? Jeg tenker å berøre den allmenne frykt for våre barns fremtid. Jeg må ta befolkningen med på en reise i det ukjente, på leting etter nye energikilder og nye arbeidsplasser. Det er mitt ansvar. Ellers vil vi alle dø ved siden av rustne olje brønner. Det er jo denne sannheten folk må forholde seg til. ”
På en annen side er forsvarsminister Arthur, Dina statssekretær, og pressesekretær Maria skeptiske til Samuels endringsplaner for partiets energi og miljøpolitikk. Frykten er at det vil medføre vansker til gjenvalg og fortsette med regjeringsmakten. På en annen side preges forholdet mellom dem av tidligere romanser og konflikter som får betydning for det psykososiale miljøet ved oppholdet på hytta. Gjennom hele stykket får vi en liten bit av Samuel sin sønn. Samuel hallusinerer og passer på sønnen sin som har druknet prøver å passe på han og gir han hele tiden redningsvest når sønnen går ut.
Innledningsvis er stemningen litt trykkende på grunnlag av tidligere konflikter politikerne har seg i mellom. Spenningen stiger etter at Samuel og Arthur kommer sjokkerte inn døren etter at en fugl tar Samuels dyre håndklokke. Dina uttrykker sin missnøye til Arthur etter stadige trakasseringer fra Arthur og blir stadig formanet til å hente ting til han samtidig som han kaller henne ”elskede” noe som hun sterkt misstrives med. Politikerne starter et møte uten Samuel der de uttrykker sin misnøye med den nye fremtidsvisjonen. De bestemmer seg for å late som at de er på parti med Samuel, men Samuel vekker mistanke når han oppdager at de har et møte uten han. Dette fører til misnøye og usikkerhet mellom dem som igjen fører til en diskusjon. Etter som dramaet utvikler seg kommer det stadig flere fugler som nærmest ”angriper” huset. Dina tar en tur ut for å utforske hendelsene på øya. Etter en stund kommer det en mann inn døra sterkt preget av fuglenes angrep. Han utgir seg for å være ornitolog men Arthur mistenker han for å være pressefotograf. Alle ønsker å komme seg bort men Arthur ønsker ikke gå fra huset fordi han ikke er trygg på hvem Andreas er. Arthurs trakkaserende holdning til Marie og frykten for å være innestengt på huset fører til at hun knivstikker Arthur til døde. Dina kommer inn i en blodig, men er helt nedtrykt etter at hun får vite at Arthur er død. Dina prøver å få tak i kniven som Samuel har festet på veggen. Marie tar tak i kniven og kommer i en sinnsstemning der hun er til fare for at flere liv kan gå tapt på hytta. Andreas åpner opp døra, Marie går ut mot døra og Andreas smeller døra etter henne. Inne jamrer de seg fast, puster lettet ut. Samuel prater om sønnen Jonas men Dina har fortalt at Jonas er dø han har druknet for ti år siden. Samuel springer på loftet og prater med Jonas og sier jeg ser deg jo. Jonas sier jeg er dø pappa. Været mildner seg, strømmen går i huset Samuel prøver å innse at noe må gjøres med miljøet. Han må bare røyke opp den siste røykpakka først. Deretter i slutten går Jonas, og flyr som fuglen opp i skyene.
Miljø og energipolitikken i dagens samfunn er skremmende. For å frambringe frykten i stykket har de brukt fugler som metafor og et symbol på frykt. Frykten for miljøkrisen og verden samfunnet som er satt på spissen.
I forhold til dagens miljøpolitikk er Samuels fokus aktuelt i dag. I stykket uttrykker de også at det er veldig varmt.
Et eksempel på miljø er utslipp av klimagasser og konsentrasjonen av gassen i atmosfæren som i dag påvirkes av oss menneskers handlinger på jorden. Et eksempel på det er de økte Co2 utslippene av brenning av fossilt brensel. Behovet for bensin som blir utvunnet av olje er i dag en årsak til både regionale og globale konflikter. Som en årsak til dette mener mange at dette har konsekvensen for den økte globale oppvarmingen på jorden. Den økte globale oppvarmingen i dag mener mange er årsaken til økte naturkatastrofer og oversvømmelser. ”Jordskjelvene i Haiti og Chile er to av de største katastrofene i dette år som trolig vil se om lag 400 katatsrofer totalt.” skriver Jan Egeland Direktør i norsk utenrikspolitisk institutt.
På en annen side har vi i dag en global bevegelse i mot fornybar energi for å møte de økte globale behovene.
Arthur forsvarsministeren uttrykker i stykket godt hvor avhengige vi er av materielle goder. At vi dag ikke ønsker å gjøre noe med det. Når Andreas kommer inn såret ønsker han ikke å stoppe blodet med frakken fordi den da kan bli skitten. Kan dette være et spørsmål om at vi har det så godt at vi ikke ønsker å ofre litt av det vi har fått. På en annen side har vi i dag mulighet til å hjelpe i form av hjelpe organisasjoner og lignende for å hjelpe de som er blitt rammet av katastrofer.
Dina uttrykker frykten i samfunnet i form av å pusse tenner noe som jeg kan sammenligne med at hun uttrykker frykten for katastrofer i verden. Det ukjente det vi ikke har kontroll over men prøver å ta hånd om, men vi håndterer det ikke alltid på den beste måten.
Andreas viser oss perspektivet at vi i dag har mange planer og formuleringer, men er for lite i handling.
Jeg tror noe av budskapet i dramaet er at det må skje noe før noen gjør noe. Vi mennesker handler ikke før vi ser det i øynene selv. Vi må starte med oss selv, starte å gjenvinne i husets fire vegger. Hvis alle gjør sin del av jobben vil dette hjelpe. Det nytter ikke å handle senere og bli etterpå klok. Vi må handle her og nå mens vi enda har det vi trenger. Vi ungdom er morgen dagens borgere og vi kan gjøre en forskjell. Jeg synes det appellerer denne til dagens ungdom.
søndag 5. september 2010
Antikkens påvirkning på det moderne samfunn
I dag har vi tatt vare på ”skatter” fra antikken innen politikk, filosofi, vitenskap og arkitektur.
I forhold til kommunikasjon kan man se at det Romerske alfabetet kan minne om dagens alfabet. Det var selvsagt andre uttalelser på boksavene. De hadde og andre boksaver som vi i dag ikke har i vårt alfabet. Kommunikasjon i form av skrift gir oss i dag en innsikt i hvordan de tenkte på denne tiden. Vi kan samtidig lære av filosofer på denne tiden som gir oss direkte tilgang til deres tanker og bedre grunnlag for å forstå samfunnet på den tiden. Vi kan lære av filosofene og trekke deres tanker inn i dagens moderne samfunn.
Sokrates grunnleggeren til etikken mente ” Hvis et menneske bare fikk kunnskap om hva som var til beste for en selv og andre, ville det handle i tråd med denne kunnskapen og gjøre gode gjerninger.
Grekerne hadde demokrati, men i dag er det både kvinnelige og mannlige ledere innen politikken i dag har vi i Norge et demokrati der folket velger representanter til å foreta beslutninger på deres vegne. Av og til gjennomføres det folkeavstemninger i Norge, der folket stemmer dirkete over enkeltsaker.
Gjennom arkitektur har man i dag latt seg inspirere av deres vakre statuer og bygninger. Antikken har inspirert oss på mange områder og vi kan i dag la oss bli inspirert av dem.
Sokrates
Abonner på:
Innlegg (Atom)

