Refleksjon etter særemne framføring

Vi fikk som oppgave å velge en bok til særemne som vi skulle analysere. Jeg valgte å analysere boken "plutselig høre noen åpne en dør" av Trude Marstein.Boka handler om en alenemor og hennes datter Sara på 4 år.Moren skriver en hovedoppgave i løpet av boken.Moren er selvkritisk til sine handlinger ,men oppgaven som mor og student er en utfordring for henne.Dette kommer til uttrykk gjennom hennes refleksjoner og uttrykksmåter i boka.

I løpet av prosessen med fordypning av boken opplevde jeg en større forståelse av hovedkarakteren og hva forfatteren ønsket å formidle i teksten.Jeg leste boken,leste sider,presiserte og noterte setninger der skrivestilens fokus fasinerte meg og jeg kom på et dypere plan i bokas handlingsmønsterved å se mellom linjene i teksten.

Særemne gav meg utfodringe både på det teoretiske ,men også fårståelsen av hva forfatteren ønsket å formidle til leseren. Utfodringen i valg av problemstilling samtidig som man skulle svare på problemstillingen var en utfordring for meg.Boka i seg selv er spennende og det var mange ulike eksempler jeg ønsket å ta med i framføringen som ledet mot problemstillingen.Samtidig andre eksempler der jeg som leser ble litt "provosert",kanskje oppgitt over for hvordan hovedkarakteren moren behandler datteren og hennes syn på seg selv og andre. Skrivestilen gav meg utfordring i og med at det ikke hadde et sentralt vendepunkt.

Boka var spennende,det får en til å tenke det vekker kanskje et lite ubevisst morsinnstinkt i meg.
Dagens forventinger til å være mor,samtidig selvstendig og karriærekvinne.Hvilke forventinger vi har til oss selv og hvordan det påvirker vårt selvbilde.Skrivestilen gir også en opplevelse i boken som underbygger temaet og er  spennende .Den er med på å dra leseren inn i hovedkarakterens "verden".

Ut i fra tidsbruk,valg av bok og problemstilling synes jeg at jeg har holdt meg til tids-skjemaet.Har fått god tid til å samle tanker,vuderere og kommet til en konklusjon.Samtidig har jeg jobbet næremst "intenst" med boka og det har gitt meg en bedre forståelse av bokas skrivestil og tema.
Boka var spennende og innholdsrik på mange måter,jeg ville ikke vært foruten denne leseropplevelsen.
Den anbefales på det sterkeste :)

Refleksjon Haugtussa

Vi v så Haugtussa på teateret,det var spennende her er litt av mine tanker etter å ha sett det.

Oppsetningen var annerledes og man måtte lete, forstå og oppdage mens man satt og så skuespillet. Språket og diktet av Arne Garborgs borg som er skrevet for lenge siden skapte en annerledes stemning hos seeren. Virkemidlene med koret for å uttrykke Veslemøy sine synske evner kommer godt frem. Dette er med på å billedgjøre det Veslemøy ser og ”koret” drar oss inn i Veslemøy sin synske verden. Jeg likte godt koret og følte nesten det ble som en musikal. Stolene som beveger seg og at hun lett hopper bort over på stolene som ”beveger seg” uttrykker hvordan hun holder for seg selv ute på jæren ikke sammen med de andre men for seg selv.

Jeg likte godt hvordan de forandret bakgrunnen og tok ned ”veggen” slik at det ble en scene akkurat som en sol i bakgrunnen. Når Jon og Veslemøy er ute sammen og ser på kyr. Stykket klarer å vise fram humor når statistene later som de er dyr på scenen. Diktet og scenen sammen drev handlingen framover og satt oss inn i diktets stemning.

Veslemøy sin dans og høylytte stemme var med på å uttrykke stemningen og følelsene hennes. Det var virkningsfullt og rørende denne kampen hun hadde inni seg kom godt til uttrykk på scenen. Kjærligheten mellom Jon og Veslemøy er sterk men det ender ikke slik Veslemøy ønsker. Jon gifter seg med rike megga fra Ås. Veslemøy velger gå videre mot det ukjente. Et klassisk eksempel på hvor dyp en kjærlighet er og hvor sorgeløs den kan være. Samtidig er Veslemøy sterk, hun reiser seg og velger å gå sin egen vei mot det ukjente. Handler kanskje om at det å vokse opp,å finne seg selv blant de sosiale kodene og ikke miste seg selv er sentral den  dag i dag.

Forarbeidet vi gjorde var med på å la oss sette oss i settingen og hvordan bakgrunnen for hovedtanken bak skuespillet var satt opp. Ved å gå rundt med stoler på hodet og dramatisere teksten drev oss inn i handlingen og vi ble ikke seere men dratt inn i handlingen til Haugtussa.Vi forsto bedre hva som var tanken bak å sette opp diktet på denne måten.