mandag 6. desember 2010

Wergeland en romantiker og opplysningsmann


Synet på virkeligheten var viktig i romantikken det at guddommen finnes over alt. For å komme best kontakt med det guddommelige i tilværelsen var å få hjelp av følelsene, ikke fornuften derfor ble sanser og fantasier viktige. Ulike virkemidler som besjeling av naturen, nyskjerrighet forhold til det mystiske ,intuisjon og fantasi der stjernene ofte var metafor for det guddommelige.Wergelanden  typisk romantiker, diktingen hans preges av at han var spontant og impulsiv.
Han dyrket naturen og skrev om blomster og dyr som han elsket. Opplysningstiden var et opprør mot autoritære mot staten og kirken. Kirken hadde i hundrevis av år forvaltet sannheten uten at noen stilte spørsmål eller krevde bevis. Samfunnet ble sekularisert. Den nye verdenen ble skapt av oppdagelser, oppfinnelser og vitenskapelige framskritt.Wergeland var en overgangsskikkelse med ett ben i opplysningstiden og ett i romantikken. Han hadde mottatt sterke inntrykk av 1700-tallets tenkning og teologi, gjennom sin far og filosofen Niels Treschow. Wergeland i sin tid var opptatt av framtids rettede videreføring av det moderne prosjekt med inspirasjon av den franske revolusjon i forhold til kamp for enkeltmenneskers rettigheter. Han ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner. En venstre romantiker som så framover. Wergeland var opptatt av politisk frihet jødesaken mer makt til bøndene bekjempelse av fattigdom. Han brukte diktningen til å få omgjort jødeparagrafen i grunnloven som nektet jødene adgang til riket. Han viderefører samfunnsengasjementet blant forfatterne fra opplysningstida. Med tanke på det å være opptatt av folkeopplysning som folkebibliotek, aviser for alle.